Før du kjøper en kattunge

Rasekatt eller huskatt?

En katt uten stamtavle er en huskatt. Det er ikke noe galt med en huskatt i utgangspunktet, men du kan ikke forvente de samme kvalitetene som en rasekatt skal ha. Uansett om du velger huskatt eller rasekatt er det viktig å ivareta dyrevelferd og helse på en god måte.

​

En rasekatt kommer fra en oppdretter som er registrert i et forbund. I Norge er de fleste oppdrettere knyttet til NRR (Norske Rasekatters Riksforbund). Alle oppdrette i et forbund må følge strenge regler for dyrevelferd, og krav til god helse for alle avlsdyr. Det hele dokumenteres med bl.a veterinærattester. Alle avlskattene er registrert i forbundets stambok, og en stamtavle utstedes for hver kattunge som selges.

​

En kompetent oppdrettere arbeider også målrettet og systematisk med rasen gjennom utvalg avlsdyr, helsekontroller og testing for genetiske feil. Dette gir den største forutsigbarheten med tanke på god helse, godt gemytt og andre rasetypiske egenskaper.

​

En katterase defineres gjennom en rekke typiske egenskaper og trekk, vanligvis nedfelt i en standard for rasen. Det dreier seg om utseendet til rasen, samtidig som at oppdretter har fokus på rasens typiske gemytt og god helse. Rasene har forskjellig opphav, og må komme fra godkjente registrerte linjer.

Kosekatt, utstillingskatt eller avlskatt?

En rasekatt som ikke skal brukes i avl kalles gjerne for en kosekatt eller selskapskatt. Noen kosekatter har skjønnhetsfeil i forhold til rasetypiske egenskaper, og egner seg derfor ikke som utstillingskatt. Andre kosekatter har kvalitetene til en utstillingskatt, og det er opp til eier om man vil delta på utstillinger eller ikke. I noen tilfeller avtales det med oppdretter at katten skal stilles ut noen ganger. Kosekatter kan altså ha like god kvalitet som en avlskatt, men oppdretter har sperret linjen for videre avl. Det er oppdretter som bestemmer om en katt skal selges til avl eller kos. Dersom en katt skal brukes i avl, så registreres dette spesielt i stamtavlen etter avtale mellom kjøper og oppdretter. Det er også vanlig å avtale spesielle betingelser ved salg til avl. En avlskatt er gjerne nøye utvalgt i forhold til sine egenskaper sett i forhold til et større avlsprogram.

Fôrvert eller oppdretter?

Å drive et seriøst oppdrett av dyr krever mer enn mange kan forstå. I denne artikkelen omtales noen av de aspekter det er ved oppdrett, og gir noen få råd til nybegynnere. Men denne artikkelen er absolutt ikke nok. For å bli en dyktig oppdretter er det mye mer å lære enn de fleste tror.

​

For de fleste oppdretter og katteeier er det kattens helse som er det viktigste. For å kunne avle friske katter kreves en del planlegging. Man må kunne være kritisk, ta triste avgjørelser og kanskje avstå fra å bruke avlsdyr i avl. Målet om å avle vekk genetiske sykdommer må samtidig måles mot den vanskelige balansen om å opprettholde et stor nok genpool til at andre lidelser og sykdommer ikke fremavles eller blir dominerende. Åpenhet og samarbeid rundt for eksempel sykdom blir avgjørende for å få til en positiv utvikling. Kattenes gemytt er også en vesentlig faktor. Dårlig gemytt kan både skyldes arv og dårlig/lite sosialisering.

​

Har du et ønske om å begynne med avl, så er en fôrvertavtale med en kompetent oppdretter en god start. Da kan du nyte godt av oppdretterens kunnskap og kontaktnett. Du vil få hjelp og støtte til det praktiske med katten, og du slipper administrasjon og store økonomiske forpliktelser i forbindelse med anskaffelser og oppfølging av avlsdyr, kattunger, andre oppdrettere og kattungekjøpere. En fôrvertkontrakt avtales mellom oppdretter og fôrvert, og den bør beskrive detaljert hva som forventes av hverandre både med påregnelige og uforutsette hendelser. Det er en spennende reise å være med på for de som ønsker seg mer ut av katteholdet.

Som oppdretter må man regne med å investere mye tid og penger hele tiden, spesielt de første årene. Etter å ha satt seg inn i NRR sine lover og regler, må man melde seg inn via en katteklubb, samt gjerne også en rasering. Så søker man stamnavn etter å ha lagt en plan for oppdrettet. Videre må man anskaffe seg avlsdyr, og det krever gjerne import fra utlandet. Overfor eksisterende oppdrettere er det viktig å bidra til et utvidet genpool i Norge ved å importere inn nye gode linjer for rasen. Etter import må avlsdyrene testes grundig i samarbeid med veterinær før de forhåpentligvis kan settes inn i avlsprogrammet. Når alt omsider er klart så er det fortsatt mye som kan gå galt. For å navigere seg igjennom alle hindringer er det helt nødvendig med et godt nettverk med erfarende kattefolk. Å være oppdretter kan bare anbefales for spesielt interesserte.

​

Om du ender med å starte som oppdretter må du også ha kontroll på regnskap samt holde oversikt om aktiviteten din er en hobby- eller næringsvirksomhet. Hobby er skattefritt, mens næring er skattepliktig virksomhet.

​

​